Vann

Oppgaven var å ta bilde av vann. Vi kunne velge å ta bilde av vann i hvilken som helst form. Vann kan være flytende som i en foss, elv eller en bekk. Det kan også ha andre former som damp, dogg eller is. Alle bildene i bildeserien er tatt i Sandvedparken i Sandnes. Bildene har dermed en sammenheng ved at de er tatt i en park på en regnfylt dag med snev av vårtegn. Bildene er lite redigert. Endringer som er utført gir en bedre sammenheng mellom dem. Alle bildene er tatt med et Canon EOS 550 D kamera. Oppgaven var spennende og utfordrene. Det var litt vanskelig å beskrive enkelte av bildene. Men det var en lærerik prosess som ga meg mer forståelse for komposisjon, lys og redigering. Det var litt vanskelig i starten fordi vann er et så vidt spekter, men etter hvert utviklet det seg til å bli en oppgave som var kjekk å jobbe med

Dette bildet er tatt med en lukker på 1/60, blenderåpning på f/5,0. ISO på 160. Bildet er minimalt redigert i photoshop, det eneste vertøyet som er tatt i bruk er curves. Objektet er sentrert midt i bildet, bagrunnen er uklar for å fremme objektet enda mer.Bildet er også beskjært på den måten at bare litt av planten viser. Lyset er varmt, naturlig og klart.

Lukker på 1/60, blenderåpning på f/5,0 ISO på 400. Redigeringen som er utført på dette bildet er på adjustments-hue/sat- lightness- -6 og litt redigering i curves. Greinene skaper noen rette linjer, det er også en liten beskjæring i bildet. Lyset er naturlig og litt kaldt.

Lukker på 1/60, blenderåpning på f/5,0 ISO på 160. Det er utført redigeringer i curves og adjustments- color balance- color levles. Objektet er meget beskjært, noe som gjør det lettere å fremme dråpene, bakgrunnen er uklar og det er lite dybde i bildet. Lyset er et naturlig lys, delvis overskyet, lyset skaper en liten kontrast i den grå bakgrunnen og de blanke dråpene.

 Lukker på 1/100, blenderåpning på f/5,6 ISO på 320. Adjustments- color balance- color levles - 0- -1 - +3 og adjustments- hue/sat- lightness- -6. Vannet er i sentrum av bildet, det er oale former i vannet ellers noen vannrette linjer. Naturlig lys, himmelen er overskyet slik at sollyset ikke er dominerende, lyset er varmt og nedtonet.

Lukker på 1/100, blenderåpning på f/5,6 ISO på 400. adjustments- hue/sat- lightness -9 - saturation +9- og adjustments- color balance- color levles - 0 -1 +3. Bildet er beskjært i den form av at bare deler av elven vises, det er noen vannrette og noen loddrette linjer i vannet. Lyset er naturlig, det var overskyet så lite sollys preget bildet, det er klart og litt kaldt.

Lukketid

I dag jobbet vi med lukketid. Lukkertid har med mengde lys som blir sluppet inn. Det har med evnen som kameraet har til å fange eller fryse bevegelser. Lukkertid har med tid som lukkeren er åpen. Vi bruker TV som står for time value eller S som står for shutter speed. Dersom man vil fryse en bevegelse setter vi på 4000, 1000, 500 eller 250. Litt frysing av bildet 125 eller 60. Litt bevegelse blir vist med 30 eller 15.  For å vise bevegelser mest mulig bruker vi 8,4,2,1",2" eller 4". 30 og nedover gir behov for stativ for å få et best mulig resultat med klar bakgrunn.

 På dette bildet var Maren i bevegelse og kameraet var i ro. Her er bevegelsen fryst. Lukkertiden er på 1/6000. Bledneråpning på f/6,3

 Dette bildet er tatt med kameraet i ro og Maren i bevegelse. bevegelsen er fryst. Lukekrtid på 1/6000. Blenderåpning er på f/5,6

Her er det mye bevegelse.  Kameraet er nesten helt i ro. Lukkertiden er på 1/2. Blenderåpning på f/29

Dette bildet er det også mye bevegelse i. Kameraet er helt i ro. Lukkertiden er på 1/30. Blenderåpning er på f/5,0




Kilder til lukkertid

ANONYMIA- midt i blant oss

Mandag 6 Februar dro klassen til Bryne for å gå på Bryne kunstforening. Anonymiaer en utstilling som består av installasjoner i form av bilder og lyd. Bildene er tatt av fotograf Signe Christine Urdal , lyden er komponert av Liv Runesdatter . Sammen har de laget en utstilling som omhandler HIV- positive mennesker som lever med sykdommen midt blant andre mennesker. HIV er en sykdom som har fått et tabu stempel. Noe som fører til at mange som lever med sykdommen velger å skjule den for sine medmennesker. I utstillingen fikk vi høre intervjuer med anonyme HIV- positive mennesker. I intervjuene forteller de hjerteskjærende og rørende historier om hvordan det er å leve med diagnosen. Det var en bildeserie med HIV- positive mennesker som sa seg villige til å bli fotografert. Fotografiene er anonymisert, det vil si at ingen ansikter kommer til syne. Det var også en rød bildeserie som viste friske mennesker. Budskapet med bildeserien var: kan man se hvem som er HIV smittede eller ikke?

Jeg synes utstillingen var meget god. Sammensetningen av lyd og bilde ga et sterkt inntrykk, og fremmet saken på en god mate. Utstillingen var rørende, følsom, gripende og tankevekkende. 

  

Fotoene av Signe Christine Urdals foto er tatt med mitt foto-apparat på utstilling og er ikke  orginale filer. D.S.